Kan du fortelle noe mer om deg selv?

«Jeg ble født i 1956. Jeg begynte å fluefiske i Norge som 15 åring og forelsket meg i skjønnheten i nordregionen nesten umiddelbart. Jeg reiste ofte til Skandinavia for å tilbringe mesteparten av ferien der til slutten av 90-tallet og det var i det store utvalget av elvesystemer og innsjøer i Skandinavia jeg finpusset mine fluefiskeferdigheter. Jeg begynte å binde fluer i 1976. På begynnelsen av 80-tallet laget jeg mine egne design, for det meste parachutes. Denne preferansen førte til slutt til flere uvanlige mønstre og bindeteknikker gjennom årene. I motsetning til de fleste europeiske fluefiskere ble min første laks, arktisk røye og sjøørret fanget på tørrflue, men fordi ikke mange trodde historiene om å fange laks på tørrflue, ble jeg tvunget til å gå min egen vei.

I 1981 giftet jeg meg med Ina Stevens, og jobben i hæren førte meg til Nord Tyskland hvor jeg bodde i flere år. Nå enda nærmere Skandinavia og med en partner som elsker friluftsliv, var mer tid på vannet mulig, og fluefiske ble en besettelse. Etter nesten ti år med intensivt fluefiske i Skandinavia og mer penger i lommene, begynte vi også å reise til andre europeiske land som Irland, Storbritannia, Tyskland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Østerrike og Sveits. Suksessen med de store mønstrene jeg hadde utviklet for mitt Skandinaviske fiske var øyeblikkelig. Rundt midten av 80-talle, etter at jeg hadde startet mine første fluebinderkurs i Hamburg og Bremen, ble jeg også involvert i å skrive om fluer, bindeteknikker og mine reiser.

Etter å ha vært vertskap og guide for så mange mennesker i Skandinavia i så mange år, og lyttet godt til kommentarene deres, tror jeg at jeg har opparbeidet meg et godt rykte som fluefisker, nor som til slutt gjorde at jeg bestemte meg for å starte en ikke-kommersielle workshop om elve-fluefiske og fluebinding. Takket være sponsorene mine klarte jeg og gjøre alle disse workshopene gratis, og det gjør jeg fortsatt i dag, i det minste når arbeidet mitt tillater meg! Siden den gang og til og med den ekstreme travle jobben min i hæren i dag, lærte jeg meg mer en 500-mennesker over hele verden hvordan å våte og håndtere fluene i sakte og raskt rennende vann. Antall personer som jeg hjalp til med å bruke tråd og fjær må ha vært langt over 1000 nå, og jeg kan stolt si at mange av dem var barn! Litt trist for det Nederlandske folket er at de fleste av workshopene mine holdes i feriene, og det betyr at det er i utlandet. Siden 1986 har jeg deltatt på mange fluebinding-show, og har presentert flere foredrag, klasser og workshops i U.K., Holland, Belgia, Tyskland, Danmark, Norge og Sverige, Finland, Italia, Russland, Canada, Asia og U.S.A.

I 1996 etter at jeg nettopp hadde holdt en av mine forelesninger om fluefiske, i Skandinavia på en veldig stor feriemesse, fikk jeg den unike muligheten til å reise til Canada for å teste flere av mine mønstre i kanadiske farvann og på nordamerikanske arter. Det var i Canada jeg endelig startet med flere større fluefiskeprosjekter, flotte promoteringsaktiviteter og å hjelpe lodges med markedsføring-og ledelsesproblemer. Takket være min bakgrunn i hæren og utdannelse ble noen av disse prosjektene ekstremt vellykkede, noe som selvfølgelig åpnet mange dører for meg og min kone for å bli involvert i mange andre fluefiskeprosjekter over hele verden.

Mine favoritt mønstre er parachute, emergers og realistiske nymfer. Jeg liker og dele min kunnskap om fluefiske og fluebinding, og spesielt mine ferdigheter og erfaringer i å ta atlantisk laks og harr på tørrfluer. Selv om jeg har dasket i den klassiske lakseflueverden ganske seriøst i nesten 10 år, (takket være Kelson-samlingen og min gamle venn Hans De Groot, som dessverre døde alt for ung), begynte jeg i 1990 å konsentrere meg mer og mer for mine workshops for elvefiske, mine bindekurs for realistiske og effektive fiskemønstre.

Jeg har skrevet artikler for 18 internasjonale magasiner, men ga også mange av fotografiene mine og fluebindingsartikler til fritt bruk til klubbtidskrifter og ingen kommersielle fluefiskermagasiner. Jeg bidro også til bøker skrevet av vennene mine, som: «The World’s Best Trout Flies» av John Roberts, «Fly Tyers Masterclass» av Oliver Edwards, «The Complete Book of the Grayling» av Ron Broughton, «The Complete Book Of Fly Fishing» av Malcolm Greenhalgh, «Modern Atlantic Salmon Flies» av Paul Marriner, bøkene til Mogens Espersen, «Tying Flies With CDC The Fisherman´s MiracleFeather” av Leon Links, «Flytyers Of The World” av Steve Thornthon, og flere til.

Jeg hadde for mange aktiviteter involvert i fluefiske og fluebinding, så jeg sluttet flere de siste årene. En av dem var mitt arbeid i redaksjonen til «Nederlandske Vliegvisser» (Nederlandsk fluefiskemagasin), som jeg gjorde i 15 år. Den eneste som er igjen er den Nederlandske områdesekretæren for Grayling Society, som jeg har gjort siden 80-tallet. I dag skriver jeg bare spalter og historier i magasiner i Europa og Canada når tiden strekker til.

Mine mest kjente mønstre er den store L.T-serien (står for Light Tan-fargen til Fly Rite dubbing nr.19) utviklet i Norge på Kvennan Camping tidlig på 80-tallet. Klinkhåmer Special blandt dem, videre mine leadheaded grayling bugs, også utviklet på Kvennan Camping, Caseless Caddis-serien, Remerger-serien, min Flymph-serie, Para-Poly-Sedges (også designet på Kvennan), Baetis nymfe og dun, serien Once and Away, Ugly Bugs, Bonal-serien og Culard-serien. Dessverre mindre kjent er mine veldig produktive streamers for Lake Trout og Inconnu og selvfølgelig min store serie laksemønstre, hvorav mange er tørre.»

Hvor lenge har du vært fluefisker, og hvor har du fisket?

«Vel, inspirert av nysgjerrighet begynte jeg å fiske agn i en alder av seks år i en lavlandsbekk kalt «Dommel» som ligger i Sør-Holland. I de tidligere tider var denne elven rikelig med fisk og hadde til og med en bestand av ørret. Min far tok meg med til elven, men jeg oppdaget raskt at jeg hadde mer tålmodighet en ham. Han er også en veldig konkurransedyktig mann, og det tok ikke lang tid før jeg slo han i antall. Faren min likte det ikke, men jeg ble hekta og begynte og tilbringe mesteparten av fritiden min mens jeg fisket denne fantastiske elven som barm og tenåring.

Da jeg var åtte år gammel oppdaget jeg kraften til mer realistisk agn i stedet for å bruke brød, maddiker eller ormer som noen andre. Det ble vist for meg av en sportsfisker som alltid fisket mye annerledes enn de fleste agn-fiskere gjorde i den tiden. Jeg kjente han godt og så han ofte når han jobbet seg nedstrøms og bare fulgte flottøren sin som han hadde kastet ut foran de ville bevegelige ugress engene. Noen ganger gikk han i flere timer og jeg kunne lett følge han i flere dager. Jeg likte det veldig godt å kikke på hemmelighetene hans fordi han fanget mye fisk. På en måte så han ut til å godta at jeg snek meg etter han, fordi en dag ringte han meg og begynte og forklare alt om hans hemmelige agn. Hans favoritt var uten tvil sedge larven, og han viste meg hvordan de lever og hvordan man tar dem ut av boksen og setter de på kroken. Han ba meg også søke etter de under broene, fordi det var et av de stedene hvor det var rikelig og lett å plukke fra steinene på det grunne vannet. Da han måtte si farvel, ga han meg den lille boksen sin full av saker og fortalte meg at det ikke var veldig vanskelig å holde dem i live i flere dager, så lenge det var litt vann inne. Det var min første opplevelse med cased caddis larven som float angler. Litt senere samme sommer forklarte han meg hvordan jeg skulle fiske med levende fluer, biller, maur, bier og til og med mygglarver. Jeg fisket hovedsakelig mort, rudd, ide, dace, abbor, gjedde, men jeg var veldig heldig og klarte å fange noen ørret før hele elvesystemet ble forurenset av noen fabrikker fra Belgia i 1966.Jeg var til og med vitne da det skjedde. Dessverre gjenopprettet elva seg aldri som det ser ut til å skje med mange elver over hele verden som blir utsatt for en enorm kjemisk forurensing.

I 1971, 15 år gammel, prøvde jeg mine første fluefiskeeksperimenter for røye og atlanterhavslaks ved hjelp av farens stokkestang, men på grunn av min manglende erfaring og det faktum at utstyret hans var veldig gammelt og av dårlig kvalitet, var jeg ikke veldig vellykket, og fanget bare en håndfull fisk.

Da jeg var 16, mens vennene mine ble igjen for å imponere jentene med sine slående motorsykler, bestemte jeg meg for å reise alene for å fiske de vakre elvene i Norge igjen. Mens jeg campet langs elvebredden av elva Lagen, møtte jeg to ganske unge damer som lærte meg noen triks om fluefiske. Jeg fisket i området i åtte hele dager, og da jeg endelig måtte forlate det fantastiske stedet, etterlot den eldste meg en fluestang og snelle, mens den andre ga meg en stor boks med fluer. Det var deres gave for den hyggelige tiden vil tilbragte sammen. Jeg var så glad at jeg glemte pappas stokkestang. Som kanskje fremdeles står mot det treet i dag. «jentene lærte meg også at hvis du har en god fluestang, trenger du virkelig ikke motorsykkel.»

Som student med mye fritid og med min fars belønning for min hjelp i selskapet hans, tilbrakte jeg det meste av sommerferien i Nord-Norge, Sverige og Finland hvor jeg også begynte å utvikle en sterk avhengighet for friluftslivet. Min største utendørsopplevelse var i 1975, da jeg bodde nesten fire måneder i villmarken i Nord-Lappland for å nyte den lengste ferien min noensinne. Det var også min siste ferie som student. Her lærte jeg å overleve i skogen og tundraen. Læreren min var en gammel lap, og vi kommuniserte hovedsakelig med hender og føtter, men for meg var det virkelig en «once in a lifetime» opplevelse. Skoler kan være veldig gode, men jeg kan ikke benekte at jeg lærte mer i løpet av noen få måneder enn hva noen skole hadde lært meg så langt, og jeg skjønte fort hvor fremmed vi har blitt til villmarken i løpet av de siste årene.

Å være blant andre var ikke så viktig for meg i mine første dager som fluefisker. Selvfølgelig lærte jeg mye av andre mennesker, og så veldig erfarne mennesker ofte på avstand og lærte godt av det de gjorde, men jeg skammet meg så mye over min dårlige kastekvalitet at jeg foretrakk og unngå folk i stedet for å fiske med dem, hihihi! Det viktigste for meg var bare å fange fisk. Kastingen min var så dårlig, og de fleste fluefiskere fisket alle disse fine strekningene noen ganger i store grupper også, og det ble hovedårsaken til at jeg tok det raskt ødelagte vannet der folk knapt fisket, og gjorde det til min favoritt.»

Hva syntes du om fluefisking i Norge?

«Når jeg ser tilbake på mine norske fisketurer, begynner hjertet mitt å slå raskere. Så snart jeg ankommer Skandinavia, føler jeg at jeg kommer hjem igjen, og det er veldig vondt når jeg må forlate landene igjen. Jeg tror disse følelsene gir det beste inntrykket om hvor mye jeg liker de fantastiske fiskeparadisene i nord. Gjennom alle årene jeg har besøkt Skandinavia, ble Norge et andre hjem for meg. Når jeg tenker på Norge ser jeg fjordene, fjellene og mektige elver like tydelig som om jeg virkelig står der. St. Hansaften har alltid fascinert meg og er en velkomstbonus med mange ekstra fiskestimer.»

Kan du fortelle noe om gamle dager, før du ble avhengig av elva Glomma? 

«Det er et veldig godt spørsmål Hein, og det vil forklare folket mye bedre hvordan jeg endelig ble involvert med Glomma og hvordan jeg var i stand til å bygge opp så mye erfaring og dyktighet gjennom årene. Før jeg ble helt avhengig av min «Shining River» som jeg omdøpte Glomma til i mine historier og bokbidrag, må du forstå at jeg bygger opp mine første virkelige fluefiskeopplevelser da jeg fulgte Klarälven (Sverige) oppstrøms til kilden mens jeg slo leir langs elvebredden. Jeg jobbet meg langsomt nordover, over en periode på flere år, og utforsket elven og bifloder og innsjøer med den lille kunnskapen jeg hadde bygget opp over polarsirkelen. Turene ved bredden av elven Klara førte meg til Femundsmarka og elver som Sölna, Sömåa, Hola, Röa, Mugga, Femundselva og Glöta. Jeg fisket dem alle og veldig ofte også. De var ikke bare skolen min for fluefiske, men også «The Garden Of Eden» for alle harrfiskere som fulgte mine fotspor senere, og jeg har sendt mange mennesker disse stedene.

Innsjøer som Femund, Sölensjöen, Aresjöen, Isteren og Feragen var bare noen få av mange nye oppdagende paradis for meg i mine tidligere dager med fluefiske. Jeg fisket dem heller ofte, og jo mer tid jeg tilbragte i disse områdene med fluene og fluestangen, jo mer lærte jeg, og jeg lærer fremdeles i dag, selv om det er fra tilbakemeldingene fra folket jeg sendte til favorittpunktene mine og vann fra fortid eller tidligere dager. Det meste av vannet fisket jeg på den tiden det lå mellom 600 og 1000 meter over havet, og værforholdene var tøffe med en ekstremt høy populasjon av ville og sultne mygg. Jeg lærte meg selv hvordan jeg skulle håndtere dem, men jeg antar at mange mennesker aldri vil eller kan overvinne det som vil begrense dem å fiske ganske mange eksklusive elver og innsjøer. Denne typen villmark er det jeg virkelig elsker, og det dette er områdene jeg tror harr liker best også. Det er en kort fiskesesong, men også en veldig produktiv. Etter at jeg hadde utforsket og fisket stedene nevnt ovenfor med store suksesser, hadde jeg i tankene og gjøre det samme trikset for Glomma og dens bifloder, startet ved Koppang og jobbet meg oppstrøms som jeg gjorde ved Kläraelva før.»

Kan du fortelle noe om gamledager ved Glomma? 

«For Glomma var min utforsking ikke mye annerledes, men jeg fulgte meg raskere oppstrøms på grunn av mer fisketrykk, og menneskelagde forskrifter til Glommas vannvei. Jeg passerte alle områdene der fyllingene endret det naturlige vassdraget og dybde. Tidlig på 80-tallet produserte Rena elven et utmerket fiske, men gikk tilbake og ble bedre igjen på 90-tallet. Jeg vet ikke grunnen. Det er en av de mest populære sideelver av Danskene i dag. Jeg holdt meg stille lenge i Koppang-området til å utforske og oppdage suveren fiske i alle kanalene elven produserte. Noen ganger var det en skikkelig utfordring og finne eller til og med å nå hovedelva. Jeg hektet ofte enorme gjedder som tok min lekende fisk.

Lengre oppstrøms fisket jeg elven Atna ganske mange ganger. Det er en fantastisk elv, men den har alltid vært et stort mysterium for meg. Noen år hadde jeg utrolige fangster, mens andre år knapt kunne finne fisk i det hele tatt. Det var i denne elven der ørretfiske ble veldig populært for meg! Mellom Atnaelva og stedet Alvdal så jeg aldri mange fiskere, men jeg kan forsikre deg om at det er mange hotspots der. Elva går her litt lengre fra RV-3, kanskje det er grunnen. Det er ikke mange som liker å gå langt lengre. I Alvdal hadde jeg det veldig bra, spesielt da jeg lærte hvordan å fiske det fantastiske Folla-elven. Hvis du noen gang fisker Glomma, bør du utforske denne elven og følge den oppstrøms så langt som Sletten. Min beste fiskepartner Peter Rosmalen hadde sitt beste harrfiske noensinne i denne elva. Dessverre døde han for tidlig, og vi kunne aldri fiske hans favoritt sted sammen.

Mellom Alvdal og Tynset er fisket mindre interessant for meg personlig på grunn av menneskets innvirkning på elvens naturlige vannløp på denne strekningen. Det beste stedet er trolig den nedre delen av Tunna-elven, spesielt nær elvemunningen før den renner inn i Glomma. Noen ganger har denne strømmen en fin bestand av stor fisk, men dessverre er den ekstremt sårbar for fisketrykk. Jeg nevnte det et par ganger, at folk ødela det flotte fiske der ved å ta mesteparten av fisken de fanget. Jeg er ikke sikker på om det noen gang har kommet seg heller? Omtrent 10 km oppstrøms fra Tynset vil du treffe områder med den skinnende elven. Dette området helt opp til utløpet fra Rien-sjøen kan Glomma betraktes som crème de la crème for harrfiskeren med Kvennan Camping som perfekte basecamp. Det er ikke kun min egen erfaring, du vil i mange bøker lese nøyaktig det samme, og de hadde alle rett. Den eneste måten å lykkes på er å få en med elven. Se etter skinnet og glimtet som solen produserer i alltid ødelagt overflatevann. Området er ikke bare vakkert, men også veldig stille. Det er bare noen få fredelige byer der du lett kan bli forelsket. Folk er veldig hyggelige og vennlige og alltid villig til å hjelpe deg. Det er i dette området hvor jeg tilbringer mesteparten av tiden min, og jeg kan absolutt bo der for alltid.

Jeg kan ikke fortelle deg nøyaktig hvor du skal dra, for det er for mange steder og hotspots. Noen sier at du bare skal fiske mellom Tolga og Os, men jeg foreslår at du blir minst 2 uker mellom Tolga-Tynset-Os og Røros. Vær klok og bli og besøk Kvennan i noen dager og utforsk det selv. Konsentrer det om Glomma først, og når det virker vanskelig, er det bare å reise til en av de mange sideelvene eller innsjøene som Holdalen.»

Hvorfor liker du Glomma og Kvennan fluefiskesone?

«Kvennan er stedet hvor jeg tilbringer mest tid og fisket hyppigst fra alle strekninger av Glomma-elven. Hvorfor???, rett og slett fordi stillheten og roen og selvfølgelig fluefisket ikke bare var fantastisk og kjent for den store fisken, men til tider også veldig utfordrende. Det lot deg innse veldig godt at du måtte jobbe hardt for den virkelige store fisken. Her bygde vi opp en veldig stor vennekrets som vi besøkte år etter år. En av di virkelige store fordelene med Kvennans tidligere dager var det faktum at teltene gjemte seg bak et tykt lag med trær, og det var umulig å få øye på dem fra veien. Dette ga Kvennan sitt eget privatliv og helt spesielle atmosfære. Det får meg fortsatt til å føle meg litt trist at en av de senere eierne tok bort disse trærne og åpnet stedet mer, mens denne handlingen også mistet Kvennan spesielle gamledager-atmosfære! En gang i uken hadde vil til og med en stor fest med en utmerket grill rett ved elvebredden, og herregud... vi hadde det så gøy. Venner kom til og med fra Femundsmarka og Trondheim for å bli med på grillen og festen. I mine tidligere dager var Kvennan mer som et sentrum for alt fluefisket vårt i en radius på 80 km der venner bare elsket å møtes. Kvennan var baseleiren vi ofte fisket fra og organiserte turene våre også. PÅ den tiden fisket noen av oss 18 timer om dagen, og jeg tuller ikke fordi jeg var en av dem hihihi! Mens jeg bodde på Kvennan, kjente jeg virkelig alle større steiner i elven, og vi hadde til og med merket vannstanden på dem, så vi visste nøyaktig når vi skulle dra og hvor vi skulle fiske på hvilken vannstand harr eller ørret ville ta best. Vi slo leir ved Kvennan i mange år til campingen ble lagt ned, og vi fant en veldig fin hytte rett ved Glommas elvebredder på den andre siden av elva litt nærmere Tolga. Vi fisket fortsatt den samme strekningen i mange år til. Den siste lange turen var i 1995, og siden da fisket jeg den bare i et par dager.»

Fikk du noen virkelig store fisker i Glomma?

«Ja det gjorde jeg, min største harr noensinne (61 cm) fanget jeg på sørsiden av Otter-øya i fluefiskesonen bare 15 minutters gange fra Kvennan. Min største ørret ble fanget på vestsiden av Otter-øya i hovedstrømmen om natten. Begge fanget jeg på høy vannstand og i duskregn! Folk skjønner ikke det veldig ofte, men hver harr over 40 cm ser jeg på som en stor harr. Jeg fanget mange 50+, blackies som jeg kaller dem. 19 50+ harr klarte jeg å lande trygt og slippe igjen i 1988, et av mine beste fiskeår i Norge noensinne! Utrolig å nevne er at alle de store harrene jeg fanget mellom klokken 11 og 14 midt på dagen, mens alle store ørreter fanget jeg kun om natten.»

Hva er din favoritt tørrflue? 

«Selvfølgelig er absolutt nr. 1 min Klinkhåmer spesial designet langs elvebredden ved Kvennan. Supper puppa og parachute ant avslutter mitt frie valg av fluer! Når det gjelder realistiske fluer, liker jeg alltid å bruke BWO og Aurivillii. Leon Links, Crazy sadge fungerer veldig bra i solfylt vær med mye vind, slik at du virkelig kan la fluene danse i overflaten! I stille eller veldig langsomt rennende vann var også Once and Away alltid vellykket for meg.

Hva er din favorittnymfe?

«Leadhead og Caseless Caddis liker jeg veldig godt når jeg trenger og presentere fluene mine dypt. BWO-nymfen brukte jeg ofte for å matche hatchen.! For den store ørreten brukte jeg hovedsaklig Norwegian Power som er en større streamer jeg for det meste brukte med sinktip line!»

Hvor lang leader bruker du, og hvor tykk er din tippet ?

«La oss svare litt på utstyret her også. Min favoritt stang til Glomma er #4-5 opp til 9 fot. For de mindre sideelvene bruker jeg 8,5 fot 4 delers reisestang vekt 4 eller 5. Det er praktisk når du må gå og kan legge den i sekken, til du når det stedet du vil fiske. Reels betyr ikke så mye, men jeg liker de nye Patridge-reels. Jeg fyller alle reels med ganske mye greenspot-støtte og bruker den olivenfargede Cortland Clear Creek floating line. Det er en av de beste flytende linjer som er tilgjengelig på markedet i dag! Denne linjen er min favoritt overalt hvor jeg går. Den har en fin avsmalning og er utmerket for vindforhold. På grunn av mine preferanser for enorme parachute fluer bruker jeg tapered braided leader fra ca 9fot-12fot forbundet med tying thread og vanntett superlim direkte på fluelinen. (ingen knuter i det hele tatt) dette forhindrer vindknuter under kastet veldig bra. For tippet bruker jeg stort sett 0,12mm eller 0,14mm manofilament med lengder opp til 2 meter.»

Mister du mye fisk når du fisker mothakeløse kroker?

«Vel, jeg tror alle fluefiskere mister en fisk nå og da. Jeg ser ingen ulemper ved å bruke mothakeløse kroker, bortsett fra å miste dem fra fluefiske stien min. For meg er det rett og slett ikke et diskusjonspunkt i det hele tatt. Hvis du fisker, fanger og slipper, bruker du mothakeløse kroker. Bruk buede kroker også, og du vil ikke miste så mange fisk heller!»

Hva synes du om de nye reglene?

«Det er en veldig god forbedring, og noen mennesker gjorde en utmerket jobb med det. Jeg vet hvor vanskelig det er å lage vann til kun catch and release i Skandinavia. Jeg har sett mer enn 2000 fisk i frysere ved Glomma, og jeg håper de tidene aldri kommer tilbake! Jeg er ikke en catch and release mann heller, for hva er hyggeligere enn å kunne spise fisken du fanger også når du camper ved siden av elvebredden. Avhengig av elven og overflod av fisk (i visse størrelser) foretrekker jeg personlig en posegrense fra 1 til maks 3 fisk om dagen i størrelsen på overflod av fisk og satt til en minimal størrelse. Harr rundt 35cm smaker veldig godt, så etter min ydmyke mening skal være den minste størrelsen! Hvis overfloden blir mindre, bør fangst og frigjøring automatisk settes ved å forbikjøre reglene igjen.

Jeg foretrekker også å jobbe med en slags bonus satt til priser. Jeg vil gjerne se et fiskekort for Catch and Release som det billigste fiskekortet. Det fungerer bra, jeg har sett det i andre land med stor suksess. Jeg fisket Secret River (en annen elv som vi omdøpte i Norge) og fisket den i nesten 15 år. Vi oppdaget aldri noen ulemper med catch and release i denne elven uansett!»

Hva er ditt beste råd til en fluefisker i Glomma? 

«For nykommere i dette norske harrparadiset (og ørret) vil fisket være ekstremt vanskelig, men for de som fant en måte, virker det veldig enkelt. De fleste elver og innsjøer rundt Kvennan har harr, ørret, sik og til og med abbor og gjedde. Avstandene vil være det største problemet, og i dag liker ikke de fleste fiskere å gå med ryggsekk lenger. De fleste sideelver strømmer gjennom store innsjøer eller har bare mange små dammer, eller dype groper i vassdraget, men det kan gjøre fisket mye lettere, i det minste hvis du ikke er redd for å gå. Jeg starter vanligvis vet et lett tilgangspunkt hvor jeg kan parkere bilen min og forberede meg godt. Jeg vil aldri reise uten en ryggsekk fylt med ekstrautstyr, klær, mat og til og med nød-saker. 

Se også denne siden på nettsiden min som vil hjelpe deg mye når du får problemer! Drikke er ikke nødvendig for det krystallklare vannet vil hjelpe deg. Jeg begynner bare å gå noen ganger to og med 2 eller 3 kilometer før jeg skal fiske. Jeg bare ser meg rundt og ser hovedsakelig etter menneskelige spor. Jeg vet at de fleste ikke går så langt. Så snart det ikke er menneskelige spor lengre, begynner jeg å fiske. Det er områdene der du har de beste forandringene for større fisk. Ofte passerte jeg noen få fiskere og spurte hvordan de hadde hatt det. Det er vanligvis begeistret for fangstene sine, så jeg lar dem bare ha strømpen i bassengene sine. De vet ikke hva de andre bassengene kan få frem uansett.

Jeg lærte at når en elv renner ut i en liten dam eller stort basseng, treffer du et hot spot. Jeg lærte også at du bare har en eller to endringer for å få en virkelig god størrelse harr. Gå aldri i vannet før du utforsker det godt og vet hva du gjør. Se på matlinjen først, og hvis det ikke er noe vak, bekymre deg ikke. Prøv å analyser det beste stedet for et kast og presis hvor du vil lande fluen. Forsikre deg om at flua driver uten drag. Start alltid med en enorm tørrflue og la den flyte i strømkanten inn i vannmassen. Gjør bare noen få kast, og hvis det er stor harr i foringsstemning, vil han eller hun sikkert ta det. Hvis suksess holder seg ute, prøv å gjør det samme med en vektet nymfe. Kast i dette tilfelle oppstrøms og bruk en biteindikator for å presentere nymfen ved riktig høyde og uten drag. Den må drive med bunnstrømmen og inn i vannmassen og ikke med overflatestrømmen. Gjør et sikrere kast med en mindre flue for tilbakeveien. Avhengig av størrelsen på vannet kaster jeg aldri mer en 10 mislykkede kast. Så går jeg videre og prøver halen på vannet eller bare går videre til neste vannmasse. Hvis jeg lykkes, tar jeg bare to eller tre fisk ut av vannet slipper og slipper dem og prøver igjen på vei tilbake eller på en av de andre dagene. Denne måten å fiske på fører meg til skikkelig fin fisk, og i årevis har jeg fortsatt fått flere 50 pluss harr mens jeg fisker catch and release selvfølgelig. Dette er teknikken jeg bruker for å fange de store, og den fungerer som jeg beviste for mange av vennene mine som ble med meg i Skandinavia. De fleste av dem fikk sin største harr noensinne på denne måten også.

Noen ganger når du går fra «basseng» til «basseng» begynner fisken og stige overalt. Du kan begynne og fiske eller prøve og kjenne igjen hva de spiser. Jeg foretrekker å gjøre begge disse i de tilfeller været endrer seg, og du må tilbake til nymfing. Lag notater og skriv ned så mye informasjon du kan finne. Tider med foring, værforhold, og innsektliv vil være en kilde for neste gang. Steder der elver går tom for innsjøer er et annet hot spot. Noen ganger er strømmen veldig jevn, og selv om du prøver hardt virker det umulig å fange noe. I et slikt øyeblikk bør du absolutt prøve små emergers eller mygg mitasjoner.»

Hva er ditt beste råd for elvforvaltning?

«La det være til folk som vet hva de gjør, men som alltid jobber i sakte trinn! Prøv å inviter folk som har gjort lignende prosjekter i andre elver. Bruk deres kunnskap og erfaring. Organiser og inviter og hør på biologer også.»

Er det noe mer du vil dele?

«Da en asiatisk venn besøkte meg, lurte han hele tiden på hvorfor det var så få barn som lekte på gata og utenfor, og det fikk meg til å tenke. Han har rett! Siden datamaskiner og spill kom inn i livet vårt, reduserte interessen for utendørsaktiviteter så mye av barn over hele verden at det er en enorm utfordring for meg som lærer å bruke alle mine ferdigheter til å motivere og stimulerer barna til fluefiske igjen. Jeg håper at flere vil prøve å gjøre det samme. Jeg vil også dele med deg noen av de spesielle hemmelighetene bak klinkhåmer spesial. Disse triksene finner du på: http:/www.tinaflies.com/hansvanklinken/how.htm»